Professoren peker på lovende resultater.

- Jeg synes resultatene er veldig lovende. Denne økta ser ut som å fungere bra for å øke pågangsmot og øke følelsen av «JEG KAN». Det handler om å vekke det skjulte potensialet som bor i oss. Det er som å slå på en bryter når mennesker utvikler større tro.

Nedenfor kan du lese om resultatene fra forskningsprosjektet, skrevet av Hermundur Sigmundsson, professor NTNU og Håvard Hauge, vitenskapelig assistent NTNU.

PROBLEMSTILLING

MOT har lang innflytelse og erfaring i det norske skoleverket, gjennom samarbeid med mer enn 300 skoler som benytter MOTs programmer. Det er viktig for MOT å gjennomføre forskning som undersøker effekten av elevøktene i MOTs program «Robust ungdom».

I løpet av skoleåret 2023/2024 ble det gjennomført en studie for å undersøke langtidseffekten av MOT-økta «Jeg kan», som ble gjennomført på 10.trinn. Denne MOT-økta er utviklet gjennom et samarbeid mellom Hermundur Sigmundsson, professor psykologisk institutt på NTNU, og MOT. Målet var å undersøke om økten med dette temaet kunne forbedre psykologiske faktorer hos unge. Blant disse er faktorer som pågangsmot (grit) og vekstorientert tankesett (growth mindset) (Sigmundsson & Hauge, 2023). Forskning har vist at disse er viktige faktorer for ungdoms mentale helse. Pågangsmot er nært knyttet til robusthet (Cheng et al., 2023), og er viktig for å håndtere utfordringer og tilbakefall (Duckworth & Gross, 2014). Dette er avgjørende for å opprettholde god mental helse i en utfordrende ungdomstid. Vekstorientert tankesett er også viktig for å håndtere utfordringer på en konstruktiv måte, noe som er nødvendig for at ungdommer i utgangspunktet skal ha troen på at de kan endre seg (Dweck & Leggett, 1988). Uten en slik holdning kan det være utfordrende å ta tak i problemer og dette kan påvirke ungdommers mentale helse.  Disse faktorene er viktig fordi det gir ungdommer robusthet til å stå i utfordrende situasjoner over lengre tid, og ha troen på at de kan endre egen holdning. Det gir ungdommen motstandskraft når de møter utfordringer.

METODE

39 skoler deltok i studien. Disse skolene ble tilfeldig fordelt på en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe. Vi endte til slutt med 256 elever i eksperimentgruppa og 165 elever i kontrollgruppa. Alle disse gjennomførte både pre-test, intervensjon, og 8 uker etterpå en post-test.

Resultatene var sett i forhold til gruppen som helhet, samt fordelt i gruppene jenter og gutter.

Vi så på følgende 4 faktorer for gruppene nevnt ovenfor:

- Pågangsmot (grit) som helhet, som igjen er delt inn i to underkategorier:

- Utholdenhet (Persistence of effort, PE) en del av pågangsmot

- Interesse (Consistency of interest, CI), en del av pågangsmot

- Vekstorientert tankesett (Growth mindset)

TEORI

Økta tar utgangspunkt i teori fra nevropsykologi som trekker frem viktigheten av stimuli for å styrke nevrale nettverk (Edelman, 1987). Edelman sin teori er også knyttet tett opp mot viktige læringsprinsipper som er vektlagt i økta, som intensitet, spesifisitet og repetisjon (Kleim & Jones, 2008), samt forskning på vekstorientert tankesett (Dweck & Leggett, 1988).

Teoriene har blitt brukt som grunnlag i økta for å formidle at trening har større betydning enn medfødte evner. Vi har også brukt forskning fra Ericsson et al., (1993) teori om målrettet trening og forskning som fremhever viktigheten av pågangsmot (Duckworth et al., 2007).  Vi kombinerte dette teoretiske rammeverket med elementer MOT har god erfaring med, for å gjøre økten mer inspirerende og treffende for målgruppen. Som involvering av ungdommene gjennom praktiske øvelser, historiefortelling, gruppediskusjoner og tid til individuell refleksjon.

RESULTAT

Hovedfunnet var at guttene i eksperimentgruppen skåret signifikant høyere på pågangsmot etter «Jeg kan» intervensjonen på 45+45 min.

Resultatet kan ha sammenheng med tidligere forskning som viser at pågangsmot og lidenskap har større sammenheng hos gutter enn jenter (Sigmundsson et al., 2020). Siden ´Jeg kan´ intervensjonen bruker flere eksempler som er tett knyttet opp mot lidenskap, som for eksempel snowboardkjøring og fotball på proffnivå, er det mulig at det er lettere for guttene å relatere innholdet i økta til egne interesser og at det derfor påvirker pågangsmotet deres mer positivt enn hos jenter. Selv om vi ikke kan være helt sikre på hvorfor bare guttene skåret signifikant høyere i ukene etter intervensjonen, er funnene uansett veldig lovende fordi de viser til en atferdsendring hos ungdom.

RESULTATENE

- Eksperimentgruppen skåret høyere ved 10 av de 12 målingene ved posttest; 1 måling var lik ved pre- og posttest og 1 var høyere ved pretest. Økning i pågangsmot var signifikant hos guttene i eksperimentgruppa ved posttest-målingene. Hos jentene fant vi ingen signifikant endring.

- Kontrollgruppen viste at gruppen hadde 6 målinger høyere for posttest og 6 høyrere for pretest. Ingen signifikant forskjell var funnet.

DISKUSJON

Den signifikante forskjellen på posttest og målingene i pågangsmot hos guttene i eksperimentgruppen kan forklares med:

1. Mer reaktivt belønningssystem (dopamin), som gjør dem mer mottakelig for intervensjonen som handler om å oppsøke nye utfordringer/mål.

2. Guttene presterer dårligere i grunnskolen. En intervensjon der mye av stoffet ikke er knyttet til skolen og faglige prestasjoner, men heller egne interesser, treffer muligens bedre hos gutter.  

3. Pågangsmot handler om å ha utholdenhet når du jobber mot langsiktige mål. Forskning viser at pågangsmot har svært høy korrelasjon med selvdisiplin (r = 0.92) (Schmidt et al., 2018). I tillegg viser forskning på kjønnsforskjeller at gutter skårer markant lavere på trekkene inhibitorisk kontroll (d = -0.41) (Else-Quest et al., 2006) og impulsivitet (d = -0.71) (Olino et al., 2013). Derfor kan kjønnsforskjellene gi større rom for forbedring hos guttene, ved at intervensjonen viser verdien av å stå på over tid, som igjen forbedrer deres selvdisiplin mer enn hos jentene som har mindre utfordringer med selvkontroll.

Det er viktig å skåre høyt på pågangsmot fordi det alltid finnes mer fristende alternativ når man jobber mot målene sine. Hvis man klarer å utvikle pågangsmot, blir det større muligheter å nå dit man ønsker (Duckworth et al., 2007). Guttene presterer også dårligere på skolen enn jenter i gjennomsnitt (NOU, 2019). Guttene har derfor et større behov for mer pågangsmot i skolesammenheng.

Det er flere ting som kan forklare de ikke-signifikante resultatene:

1. Vi brukte allerede etablerte MOT-skoler i studiet. Disse har gjennom MOTs programmer jobbet med de variablene vi målte i flere år, derfor kan man gjennom pretest se at skårene blant disse ungdommene allerede har vært høye. Forskning viser at intervensjoner har størst effekt hos dem som sliter/skårer lavt.

2. Det er eventuelt behov for mer enn én økt for å observere atferdsendring. Det vil si, benytte seg av et design med flere økter før de måler langtidseffekten. Men vi ser en klar ´det å slå på en bryter´ effekt. Dvs. en kort intervensjon gir effekt på pågangsmot. MOTs program «robust ungdom» består av 14 MOT-økter. Derfor er det mulig at MOTs påvirkning samlet er større enn resultatene tilviser i denne studien. Det blir spennende å forske videre på MOTs program i større skala.  

3. Siden dette er en eksplorativ studie, kan kombinasjonen av innhold ikke ha fungert tilstrekkelig. Forskning har vist at studier som alene setter søkelys på pågangsmot eller vekstorientert tankesett i gjennomsnitt har en svak- til moderat effekt, men ingen studier har kombinert de samme elementene som vi har i denne studien.

‍

Hermundur Sigmundsson, professor NTNU

Håvard Hauge, vitenskapelig assistent NTNU

‍

REFERANSER

Cheng, E. H., Kam, C. C. S., & Cui, T. (2023). Revisiting grit: How much does it overlap with resilience? International Journal of Educational Research, 119, 102187. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2023.102187

Duckworth, A. L., Peterson, C., Matthews, M. D., & Kelly, D. R. (2007). Grit: Perseverance and passion for long-term goals. Journal of Personality and Social Psychology, 92(6), 1087–1101. https://doi.org/10.1037/0022-3514.92.6.1087

Duckworth, A., & Gross, J. J. (2014). Self-Control and Grit: Related but Separable Determinants of Success. Current Directions in Psychological Science, 23(5), 319–325. https://doi.org/10.1177/0963721414541462

Dweck, C. S., & Leggett, E. L. (1988). A social-cognitive approach to motivation and personality. Psychological Review, 95, 256–273. https://doi.org/10.1037/0033-295X.95.2.256

Edelman, G. M. (1987). Neural Darwinism: The theory of neuronal group selection (s. xxii, 371). Basic Books.

Else-Quest, N. M., Hyde, J. S., Goldsmith, H. H., & Van Hulle, C. A. (2006). Gender differences in temperament: A meta-analysis. Psychological Bulletin, 132(1), 33–72. https://doi.org/10.1037/0033-2909.132.1.33

Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100, 363–406. https://doi.org/10.1037/0033-295X.100.3.363

Kleim, J. A., & Jones, T. A. (2008). Principles of experience-dependent neural plasticity: Implications for rehabilitation after brain damage. Journal of Speech, Language, and Hearing Research: JSLHR, 51(1), S225-239. https://doi.org/10.1044/1092-4388(2008/018)

NOU 2019: 3. (2019). Nye sjanser – bedre læring: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-3/id2627718/

Olino, T. M., Durbin, C. E., Klein, D. N., Hayden, E. P., & Dyson, M. W. (2013). Gender differences in young children’s temperament traits: Comparisons across observational and parent‐report methods. Journal of Personality, 81(2), 119–129. https://doi.org/10.1111/jopy.12000

Schmidt, F. T. C., Nagy, G., Fleckenstein, J., Möller, J., & Retelsdorf, J. (2018). Same Same, but Different? Relations between Facets of Conscientiousness and Grit. European Journal of Personality, 32(6), 705–720. https://doi.org/10.1002/per.2171

Sigmundsson, H., Haga, M., & Hermundsdottir, F. (2020). Passion, grit and mindset in young adults: Exploring the relationship and gender differences. New Ideas in Psychology, 59, 100795.

Sigmundsson, H., & Hauge, H. (2023). I CAN Intervention to Increase Grit and Self-Efficacy: A Pilot Study. Brain Sciences, 14(1), 33.

‍