I vår inngikk MOT Norge et spennende forskningssamarbeid med NTNU. I flere måneder har MOT, i samarbeid med NTNU, finpusset og testet en intervensjonsøkt som skal styrke faktorer som påvirker ungdoms robusthet.

Leder for MOT Norge, Regine Oen Rong, er stolt og glad for å være i gang med ny forskning.

– MOT har i samarbeid med NTNU endelig funnet et forskningsdesign som vi har stor tro på. I forskningsprosjektet får vi mulighet til å sammenligne skoler som gjennomfører en MOT-intervensjon med skoler som får en kontrollintervensjon, sier Oen Rong

Studien MOT og NTNU nå er i gang med blir et randomisert, kontrollert studie. I første del av studiet deltar i underkant av 2.000 elever på MOT-skoler som har blitt tilfeldig trukket ut til å enten gjennomføre MOT-intervensjonen eller kontrollintervensjonen. I neste studie vil man inkludere en kontrollgruppe som ikke har MOT på skolen i det hele tatt.

Håvard Hauge, vitenskapelig assistent ved NTNU, er en del av forskningsteamet som skal forske på MOTs programmer.

– Ved å inkludere en kontrollgruppe kan man sammenligne resultatene direkte og da vet vi at en eventuell gruppeforskjell skyldes innholdet i økta, og ikke andre faktorer, sier Hauge.

ØNSKER Å GJØRE EVIDENSBASERT FORSKNING

Gjennom høsten 2023 og våren 2024 skal forskningsgruppen til Hermundur Sigmundsson, professor ved NTNU, sette i gang to ulike prosjekter sammen med MOT. Forskningen til Sigmundsson sin forskningsgruppe fokuserer på viktigheten av å bygge opp robuste barn og ungdom. Hovedområder er læring, ferdighetsutvikling og motivasjonsfaktorer.

– Til å styrke MOT Norge sitt arbeid er det viktig med forskning på effekt av de temaer som er brukt i MOT sitt program. Vi ønsker å gjøre evidensbasert forskning som kan publiseres i internasjonale tidsskrifter, sier Sigmundsson.

Professor Sigmundsson har lang erfaring med forskning. Han har publisert over 120 internasjonale artikler, og skrevet 8 bøker. I over 30 år har han arbeidet med positiv psykologi.

TO PROSJEKTER

De to studiene som MOT skal gjennomføre i samarbeid med NTNU, institutt for psykologi er følgende:

• Intervensjonen “JEG KAN” (I CAN) – Gjennomføres nov 2023 og jan 2024
• Evaluering av MOT sine ungdomsskoler, vår 2024 i forhold til andre skoler som ikke har MOT. Der vil blant annet fokus være på å måle motivasjonsfaktorer, trivsel og trygghet.

– Mye forskning tyder på at ulike faktorer som stammer fra positiv psykologi er viktig for å fremme god mental helse. Det finnes et bredt spekter av faktorer innen positiv psykologi, men vi har valgt å fokusere på hvilken effekt en MOT-økt har direkte på mestringstro (self-efficacy) stå-på-vilje (grit) og tankesett (mindset), og indirekte på trivsel(well-being), sier Hauge.

Å styrke ungdoms beskyttelsesfaktorer er avgjørende for å styrke robusthet.

– Disse faktorene er sentral del av robusthet og hver faktor har standardiserte mål vi kan bruke, hentet fra solid, forankret forskning. Derfor er det rimelig å anta at en potensiell økning i én eller flere av disse faktorene har nytteverdi både på individ- og samfunnsnivå, avslutter Hauge.

EN VIKTIG PRIORITET

Mer enn 300 skoler benytter i dag MOTs helhetlige og forebyggende programmer. Når så mange skoler ønsker bruke MOT som støtteverktøy for å utvikle robust ungdom, som inkluderer alle, er det viktig for både MOT og samarbeidsskolene at MOT kan vise til oppdatert forskning.

– Å få på plass ny forskning er en viktig prioritet og noe vi har ønsket lenge, men nettopp fordi MOT arbeider så helhetlig har det vært vanskelig å finne riktig fremgangsmåte. Timingen er riktig nå, for i år har vi oppdatert hele “Robust Ungdom”-programmet for ungdomsskoler, sier Oen Rong.

Hun håper det skal bli et langvarig samarbeid.

– Samarbeidet vi nå er i gang med er bare første ledd i det vi håper skal bli et enda større forskningsprosjekt i fremtiden. Dette vil være viktig for å styrke MOTs videre arbeid, avslutter Oen Rong.

‍