Doktorgradsstudiet skal gjennomføres av Vegard Renolen Litlabø, 27 år gammel fra Stord. Han har studert psykologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) i Trondheim, hvor han fullførte sin mastergrad i generell psykologi. Nå har Litlabø påbegynt sin doktorgrad som stipendiat ved NTNU, der han de neste tre årene skal forske på MOT Norges program «Robust ungdom» i ungdomsskolen.

Selv deltok han i MOT-programmet på ungdomsskolen og opplevde det som en viktig del av sin skolegang. Han trekker spesielt frem MOTs verdier og bevisstgjøringen rundt andres tanker og følelser som de mest innflytelsesrike elementene. Han påpeker at programmet «sår frø» som senere kan bidrar til at ungdom blomstrer i møte med livets utfordringer.

‍Hvorfor skal du forske på MOT Norge?

- Nyere forskning viser at ungdom i Norge er mer utsatt enn før med økt mobbing, ensomhet og antall psykiske lidelser. Vi vet også at skolen er en sentral helt arena for å fremme ungdoms psykiske helse og forebygge utfordringer på et tidlig tidspunkt. Siden MOT-programmet er et svært utbredt forebyggende tiltak i norske skoler, gir det oss en unik mulighet til å få innsikt i hvordan vi kan bedre elevers psykososiale helse, velvære, og skolemiljø.

Forskningen vil også derfor kunne bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag som strekker seg utover MOT-programmet. Den kan gi verdifull innsikt i hvilke faktorer som generelt bidrar til ungdoms psykiske helse i Norge, og dermed informere fremtidige tiltak på nasjonalt nivå. Dette vil være nyttig for både forskere, skoleledere, politikere og andre som jobber med ungdommers helse og trivsel. Målet er da at en slik utvidet forståelse kan styrke fremtidige tiltak og bidra til et samfunn der unge mennesker har de beste forutsetninger for å vokse og trives.

Hva skal du forske på og hvorfor?

- Forskningen skal evaluere hvordan MOT-programmet påvirker ungdoms robusthet, motivasjon og generelle velvære. Dette vil inkludere en bred undersøkelse av sentrale faktorer som medfølelse, mot, trygghet og velvære på skolen, samt menneskelig blomstring, lidenskap, mestringstro, pågangsmot og veksttankesett. Disse komponentene er nøye valgt fordi nyere forskning på feltet viser at disse faktorene har stor betydning for ungdommens psykiske helse og deres evne til å mestre utfordringer i livet. For eksempel kan økt medfølelse blant elevene bidra til et mer inkluderende og trygt skolemiljø, der elever føler seg sett, hørt og verdsatt. Dette kan være med på å motvirke de bekymringsfulle trendene vi har sett de siste årene med økt mobbing og ensomhet, samt styrke ungdommenes motivasjon og trivsel i skolen.

Hva er målet med forskningen?

- Målet med prosjektet er å undersøke effekten av MOT-programmet for å etablere et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan vi best mulig kan fremme ungdommens mentale helse og skape et trygt og støttende læringsmiljø. Ved å kartlegge hvordan MOT-programmet påvirker ungdom, håper vi å få verdifull innsikt i hvilke tiltak som kan bidra til å snu de bekymringsfulle trendene vi ser i dagens ungdommers psykiske helse. På sikt vil prosjektet forhåpentligvis gi oss en bedre forståelse av hvilke faktorer som er mest effektive i å styrke ungdoms robusthet, trivsel og mestring, og dermed informere fremtidige tiltak om dette.

Hvordan skal det gjennomføres?

- Vi skal gjennomføre spørreundersøkelser blant elever på ungdomsskoler i Norge fra 2024/25 til 2026/27. Vi følger elever som starter i 8. klasse i år, og vil evaluere hvordan de har det etter både 8., 9. og 10. klasse. Vi skal samle inn informasjon flere ganger i løpet av disse årene for å se hvordan ting endrer seg over tid. I tillegg vil vi sammenligne med elever på skoler som ikke deltar i programmet.

Når kan vi vente noen svar?

- Foreløpige resultater kan forventes i løpet av det første året av prosjektet, men det endelige resultatet vil være tilgjengelig når hele datainnsamlingen og analysene er gjennomført. Så langt har vi fått inn over 7000 svar fra ungdommer i 8.trinn som vil gi grunnlag til første studien i prosjektet. Vi håper å informere om resultater fortløpende, men siden prosjektet skal følge et klassetrinn gjennom hele ungdomsskolen vil det derimot ta 3 år før alle resultatene vil bli publisert.

‍