Vi er stolte av å kunne lansere Synne Vorkinn, som ny MOT-ambassadør. Den fantastiske artisten og låtskriveren fra Lesja har allerede gitt ut flere store hits med sin nydelige stemme fra Nord-Gudbrandsdalen, og ser nå frem til å også kunne bidra med stemmen sin inn til ungdom.

- Jeg husker godt MOT fra oppveksten, og det var alltid inspirerende. Jeg vil være MOT-ambassadør fordi jeg er enig i MOTs verdier, og det er ikke så lenge siden jeg var ungdom selv. Jeg vet at ungdomstiden både kan være en fin tid, men også vanskelig. Derfor har jeg lyst til å være med å bidra med MOTs sitt arbeid med ungdommer.

Å TØRRE VÆRE ÆRLIG MED SEG SELV

Som artist har Synne selv kjent på at det har vært flere valg som har vært utfordrende å stå i. Hun mener det er viktig å være ærlig med seg selv om valgene du tar er for egen del, eller om du ønsker å «please» noen andres forventninger.

- Det handler om å tørre å kjenne etter hva man selv har lyst til. Ta valg for sin egen del, og stå i det. Når jeg var ferdig på videregående skole var jeg delt i veien videre. Jeg hadde en side av meg som ville være «flink pike» å begynne rett på studier og få meg en trygg jobb. Den andre siden var mer nysgjerrig på musikk, som var litt mer utradisjonelt og usikkert. Mine besteforeldre ville for eksempel at jeg skulle studere, men jeg kjente etter hvert at det jeg har mest lyst til er å prøve å se hva som kan skje med musikken.

Ambassadøransvarlig for kultur i MOT, Tore Sandnes, er meget fornøyd med å få Synne Vo med på laget.

- Synne er en fantastisk artist vi er veldig glade for å ha fått med på MOT-laget. Det er kult at hun går sin egen vei, synger på dialekt, og ikke minst er en veldig dyktig låtskriver. En reflektert artist med beina godt plantet på jorda, som vet at ungdomstiden kan være utfordrende for mange, og ønsker å bidra med å være en positiv rollemodell for ungdom. Vi ser frem til å samarbeide videre med Synne og managementet hennes Be Nice, sier Sandnes.

SYNNES RÅD TIL SEG SELV SOM UNGDOM

- Hvis jeg kunne gitt meg selv et råd som ungdom, så ville jeg sagt at ting er ikke så farlig, det er ikke så alvorlig. Når jeg var femten tenkte jeg at alt var så veldig viktig. Alt jeg gjorde, alt hva jeg sa, hvordan jeg så ut, hvordan jeg kledde meg, hvem jeg hang sammen med osv. Alle valg jeg tok føltes veldig avgjørende ut for hvordan livet mitt skulle bli. Men nå vet jeg jo at det er ikke så farlig. Man kan alltid endre på ting, og ting blir glemt. Folk bryr seg mest om seg selv, og det er ikke så farlig hva andre tenker.

‍